I disse dager er tankene våre med Jillen Njaarke som møter Øyfjellet Wind, med staten som partshjelp, i en rettssak som handler om hvorvidt Norges største vindkraftverk er til trussel for den tradisjonelle reindrifta i området. Det var vindkraftselskapet som dro reinbeitedistriktet for retten i første omgang, med mål om å klargjøre hvilken økonomisk kompensasjon reineierne skulle ha. Retten kom til at det skulle utbetales millionbeløp, men sa samtidig at vindkraftverket ikke var til hinder for flytting av rein. Jillen Njaarke gjorde det mange av oss har gjort før; de valgte rettens vei i håp om å gjøre seg hørt, og anket dommen. Nå sitter de i en rettssal i Mosjøen og forsøker å forklare hvorfor reindrifta er avgjørende for kulturens overlevelse. At kraftpolitikk ikke kan trumfe menneskerettighetene. At tradisjonsnæringene ikke kan kjøpes fra oss.
Hvor mange nordmenn har måttet sitte i en rettssal og forsøke å forklare selve essensen av alt det man er, i håp om å vinne muligheten til å være det også i fremtiden? For det er det vi gjør mange av oss. Og det er det Jillen Njaarke skal gjøre i de neste ukene.
For oss som er samiske er disse sakene om arealinngrep en stadig opplevelse av at vår eksistens er i fare. Det at landområdene våre bygges ned bit for bit gjør det umulig å leve av tradisjonsnæringene. Og som Sannhets- og forsoningskommisjonen nå har dokumentert har fornorskninga vært nærmest total langs kysten der hvor vi har mista tilgangen til de tradisjonelle næringene. Det handler nemlig ikke bare om hvordan man livnærer seg, men er tett sammenfletta med overlevelsen av både språkene og tradisjonshåndverket vårt. Og det henger sammen med hvordan vi er uløselig tilknytta landområdene våre.
Bit for bit-utbygginga er en bit for bit-nedbygging av samers tillit til at menneskerettighetene gjelder for oss. Tilliten er tynnslitt etter statens håndtering av sin egen Høyesteretts domfellelse i Fosen-saken. Det nytter ikke med rettigheter på papiret hvis vi hele tiden skal måtte slåss for å få dem oppfylt. Fornorskningspolitikken som uttalt strategi er for lengst avslutta, men lever videre i det Sannhets- og forsoningskommisjonen har kalt implementeringsgapet. Den psykiske belastningen ved å leve i dette gapet mellom lovens intensjon og virkeligheten er stor. Vi har ikke råd til å fortsette å kjempe de samme kampene om og om igjen.
Vi ber lagmannsretten om å vurdere den samla belastninga og konsekvensene ved at reindriftas arealer fragmenteres. Våre tanker er med Jillen Njaarke.